Nye oppdagelser om meg selv

Jeg har alltid har en mer eller mindre maskulin klesstil hvor vide bukser og kule topper har hatt strsteparten av garderobeplassen. Jeg har derimot, etter jeg kom ut og kunne se p direkte Herreklr, at jeg har en ganske klassisk stil! Jeg trives godt i skjorter og klassiske fine bukser med bra snitt. Ikke s vide og barnslige som tidligere men heller en fin voksen stil.

Jeg tok i dag p meg skjorte, slips og en litt penere bukse siden det er midtsommar her i Sverige og jeg fler meg finere enn jeg noensinne har flt meg. Endelig kan jeg ta p meg akkurat de klrne jeg vil uten noe som helst kompromiss med verken meg selv eller andre. nsker med dette alle en flott midtsommar og en fin St.Hans-feiring!

18.06.2018

Flelsen av ikke ha kontakt med sitt eget skall er noe jeg alltid har flt. Den utrolig ensomme og hule opplevelsen av verden fra langt innenfor det andre kan se og oppfatter meg som. Som om alle ord andre retter mot meg liksom stopper et stykke unna meg og jeg har mttet tillegge meg en mte reagere p. Som om flelsene jeg har hatt aldri har kommet seg forbi skapelsesstedet og ut i full blomst, for det har alltid vrt for lang avstand mellom meg og verden. Har flt meg nummen og distant og ikke tilstede i livet. Dette har resultert i at forholdet til mine nrmeste har tatt en viss skade da jeg ikke har klart formidle mine flelser p en tilstrekkelig mte men heller har trukket meg vekk og inn i meg selv. Etter samtale med psykologen i Linkping er dette en veldig vanlig oppfattelse av livet nr man er i samme situasjon som meg.

Dette fler jeg er i ferd med endre seg n da jeg endelig er rlig med bde meg selv og andre om hvem og hva jeg er og hva jeg fler. Det har vrt en lang vei g og den er langt ifra ferdig, men jeg er p vei i riktig retning i alle fall og jeg ser et lys der fremme for frste gang i mitt liv.

Etterskjelv

Plutselig er det 3 dager siden man var p mtet med psykologen. Fles som bde i gr og ukesvis siden! Er veldig mange tanker som gjr seg gjeldende og jeg skal prve sette ord p endel av dem.

Jeg skrev jo i forrige innlegg at jeg flte psykologen spurte lenge om ting som ikke var relevante for utredningen av dette og jeg har spurt endel andre som har vrt igjennom samme som meg her i Sverige. De sier at det er standard prosedyre for kartlegge en persons psyke da denne endringen er irreversibel og fagfolkene m vre helt sikre p at dette ikke er et resultat av en psykisk sykdom eller hendelser opp igjennom livet som har resultert i en slags distant flelse til sin egen kropp eller kjnn. Det var en sak her i Sverige for noen r siden hvor en transkvinne ved navn Vanessa Lopez utfrte et kjnnsbytte men angrer p det i dag. Etter dette har det virkelig blitt strengt p utredning og behandlingsteamene tar seg tid til underske alle aspekter som kan ha innvirkning. Ved nrmere ettertanke ser jeg mer logikken i dette og ser positivt p frste time. Jeg ser frem imot neste time da jeg skal ha samtale med en lege noe som forvrig er normalt at man gjr fr man snakker med en psykolog, men pga. stor pgang hos legen fikk jeg time hos psykologen frst.

Jeg satt ogs igjen med flelsen av at hun var ganske negativ noe som jeg n ikke fler. Jeg snakket med en god venn av meg ang. mtet og oppsummerte etter beste evne. Jeg fortalte alt jeg flte var feilfokusert og hva hun sa til slutt, som var: "Jeg fler virkelig du har en kjnnsdysfori og det er ikke alle som kommer inn til frste time som fr innkallelse til videre utredning, men det kommer du til f." Da jeg var ferdig sa han: "Hvorfor fokuserer du mer p det du mener var negativt enn det som faktisk ble sagt til slutt og var positivt?" Han har helt rett og det er vel noe av det som er merkelig med mennesket; Man kan oppleve 100 positive ting p en dag og 1 negativ. Hva fokuserer man p nr dagen er over...? Den negative..!

N har jeg hp for videre utredning igjen og fler dette kommer til g den rette veien, min vei :D

 

Jeg planlegger starte med en videoblogg innen relativt kort tid, s flg med :D

Frste reisedag

Dette innlegget blir skrevet utover dagen mens jeg tilbringer strsteparten av tiden ombord p tog.

07.00: Jeg sitter n p frste tog mot Linkping for rekke mtet som er kl 13.00. Jeg mtte reise spass tidlig da det er 2 bytter og litt venting mellom togene s reisen kommer til ta ca 5 timer tilsammen hver vei.

08.45: Etter en times venting p Karlstad stasjon gr n veien videre mot Katrineholm. Dette er den lengste togturen og kommer til ta ca 1.5 timer. Heldigvis serveres det kaffe og mat ombord. Det er veldig behagelig reise p denne mten og det er nok det lureste gjre det slik da jeg kommer til vre veldig sliten etter det mtet gr jeg ut ifra. Det er som en venn av meg sa her om dagen; Det er ikke mange ganger i livet man kan si at noe er livsendrende, men denne prosessen er virkelig det, og alt starter med dagens samtale. Derfor er det s stort og viktig at dette blir rett!

11.05: Siste tog fra Katrineholm til Linkping. Relativt kort tur p kun 50minutter og s er jeg fremme i byen. Begynner traske mot universitetssykehuset som skal ligge et par km fra togstasjonen. Jeg ankommer kl 12.30 og finner raskt ut av at jeg er p feil sted! Jeg finner rett adresse og det skal ta 16 minutter g tilbake mot stasjonen igjen. Jeg kommer til mottakningen kl 12.55 og fr sagt ifra i resepsjonen. Gr innover korridoren som anvist til venterom 2. Idet jeg setter meg ned hrer jeg navnet mitt, reiser meg opp og flger etter damen inn p kontoret. Da er vi igang...

Hun spr masse om min oppvekst og barndom og alt som har og ikke har skjedd i livet mitt. Jeg svarer etter beste evne selv om jeg syntes hun spr om ting som ikke er relevante. Men hun vet nok hva hun driver med. Etter en god time kommer vi endelig frem til hvordan ting er i dag, hva jeg har tenkt og flt angende behandling. Hun sier at hun syntes det virker som om jeg har et fornuftig syn p ting ift. hva jeg vil/ikke vil ha utfrt. Hun sier at jeg kommer til f en innkallelse til legen s fort det er mulig men at jeg nok blir ndt til vente til etter sommerferien pga. stor pgang der allerede. Jeg spr om det er noen mulighet for at jeg IKKE kommer til f behandling. Hun sier at det ikke er alle som blir innkalt videre til neste ledd i utredningen men at hun absolutt ser at det er ndvendig i mitt tilfelle. Hun kunne ikke love at jeg fr behandling for hun er kun frste ledd, men for henne var det helt tydelig at jeg har en kjnnsdysfori og muligens transseksualisme og at dette har fltes slik lenge for min del s hun ans at muligheten for behandling er stor.

S n sitter jeg her p stasjonen i Linkping og venter p at turen hjemover skal starte. Jeg sitter med mange tanker og flelser samtidig som jeg fler meg ganske tom. Som i et antiklimaks, et vakuum. N er ting i gang men jeg vet ikke hva jeg skal tenke om det. Alt er litt overveldende og uvisst og jeg har null kontroll over noenting fles det som.

Forskning

Det er endelig begynt bli relativt akseptert vre en transperson i noen deler av verden, deriblandt vesten og norden. Det er lenge blitt sett p som en slags sykdom eller feil i hjernen og blir stort sett behandlet som det. Det som n begynner skje er at det er forsket endel mer p transpersoners fysiske oppbygning og deriblandt hvordan hjernen er. I flgende video holder Dr. Robert Sapolsky, en professor i nevrovitenskap ved Stanford, et foredrag om likhetene ved en transpersons hjerne og hjernen til en cis-person* av det kjnnet den frstnevnte identifiserer seg som. *(en person hvor det fysiske og det psykiske kjnnet stemmer overens). Denne videoen er p engelsk s for dem som ikke forstr det s godt beklager jeg det og skal prve og kort fotelle hva forskningen har funnet ut. Endel forskere har sett p transpersoners hjerne etter dden. De gjorde da en utrolig banebrytende oppdagelse. En spesifik del av hjernen har dobbelt s mange nevroner hos menn som hos kvinner. Det forskerne fant ut var at transpersoner hadde antallet og strrelsen i hjernen som stemmer overens med kjnnet de identifiserer seg som og ikke det de var fdt som.
Et sprsml som selvflgelig og naturlig nok kommer opp er: Kan dette har noe gjre med at man endrer kjnn og tar hormoner og dermed endrer den delen av hjernen? Svaret p det er Nei. Forskerne underskte bde personer som har gjennomgtt endringen OG de som aldri gjorde en fysisk endring men sa helt frem til de dde at de var i feil kropp. En annen ting de underskte var; Menn som har ftt en viss type kreft i testiklene og mtte f behandling med en viss type kvinnelige hormoner. Post mortem var det ingen endring i den delen av hjernen de forsket p ergo har det ingenting med tilfrsel av hormoner.
Dette resulterer mer og mer i at man fr behandling for korrigere sitt fysiske utseende for stemmer overens med det psykiske istedetfor det motsatte. Det blir mer og mer forstelse for at dette ikke er en psykisk sykdom men en faktisk feil mellom person og kropp. 
 


 

09.06.2018

Man har gode og drlige dager som det alltid er opp igjennom livet. N nr frste samtale bare er et par dgn unna fler jeg p en gryende uro for muligheten for ikke bli trodd. Jeg har en veldig god flelse angende samtalen men sklart er det en del av meg som er usikker. Jeg aner jo ikke hvem jeg mter. Hva slags menneske hun er og hva hun har opplevd selv. Det som er veldig betryggende er at hun jobber i et team som er spesialisert p nettopp dette og derfor er kvalifisert til ta en riktig avgjrelse. Det jeg hper er at den avgjrelsen ogs fles riktig for meg... N skal det sies at det mest sannsynlig ikke avgjres noenting p en slik frste samtale, men siden jeg allerede er 36 r hper jeg veien fra den samtalen og til start p behandling er veldig kort da jeg fler jeg ikke har noe mer tid miste!

08.06.2018

Noen har spurt meg litt om nr jeg fant ut at jeg egentlig var mann. Dette er veldig vanskelig svare p da det ikke har vrt ett spesifikt tidspunkt hvor det p en mte har gtt opp ett lys, men heller en sakte oppklaring gjennom mangfoldige hendelser som jeg ikke la merke til nr det skjedde. N i ettertid forstr jeg mye mer av hvorfor jeg har vrt som jeg har vrt og tenkt og flt som jeg har gjort. Jeg har til tider vrt hyperfeminin hvor jeg har gtt i korte skjrt og trange topper, med sminke, smykker og hye hler. I de periodene har jeg p en mte overkompensert for det jeg har flt p innsiden og for overbevise bde meg selv og andre at alt stemmer og alt er fint! Folk som kjenner meg godt har i ettertid fortalt meg at de i de periodene har flt at jeg har prvd litt for hardt, noe som absolutt stemmer. Andre har sagt at de har tenkt at jeg kanskje er bde og, bde mann og dame, en sklart ikkebinr person. Noe som selvflgelig ogs kunne ha stemt men som for meg ikke gjr det. Andre igjen har sagt at etter jeg kom ut som mann var det som om noe plutselig bare stemte. Som om puslespillet falt p plass og at de ser at jeg n er mye gladere og roligere enn de noensinne har sett meg. Dette er virkelig noe jeg ogs fler, en mye strre og mer fundamental ro som aldri tidligere har eksistert for meg.

Jeg har lagt merke til at folk rundt meg retter p seg selv nr de sier feil navn eller pronomen. Da har jeg sagt til dem at de ikke trenger rette p seg selv og for min del stemmer dette men en ting jeg faktisk ikke har tenkt p er noe noen sa til neg her om dagen; Om jeg skal kalle deg Markus og du er en han, m jeg rette p meg selv for faktisk klare venne meg til det. Det er jo helt sant og et (for meg) nytt aspekt i denne transform

 

Jeg vil skrive litt om en veldig personlig ting som kanskje ikke alle har lyst til lese om. For de av dere som er veldig nr meg og som ikke vil lese om mine tanker og flelser rundt penis, bde mangelen p den og mulighetene som finnes, burde dere stoppe lesingen her for dette er siste tema for dagens innlegg.

Jeg har nevnt i et tidligere innlegg at jeg som 6-7 ring nsket meg en guttetiss til bursdagen. Jeg forstr n veldig godt hvorfor og savnet etter det er fremdeles tilstede. Det fles som om noe mangler der nede og jeg skulle virkelig nske jeg var fdt med en siden det tilhrer kjnnet jeg fler jeg er. Men siden det n engang er slik at jeg ikke har en fra naturens side er jeg veldig glad for at det i dag finnes veldig flotte proteser man kan kjpe da jeg ikke har tenkt operere det omrdet av kroppen. Dette er mye pga. muligheten for komplikasjoner og at det ikke er min strste dysfori. I alle fall ikke siden det som sagt er s mange flotte proteser f tak i! Butikken jeg har bestemt meg for kjpe fra er denne:         

ADVARSEL: Bilde av veldig naturtro penisproteser!!!!  http://www.reelmagik.com/ftm-store-directory/ftm-index-page.html

Grunnen til at jeg har valgt den produsenten er at de har de mest gjennomfrte protesene jeg har sett. Dette er noe jeg kommer til bruke stort sett hele tiden og derfor velger jeg heller legge mer penger i det enn kjpe noe billigere bare for kjpe noe. Jeg vil ogs ha en i normal strrelse og den produsenten har mange forskjellige strrelser og utgaver mens endel andre butikker har ofte for store til kunne g med til daglig. S dette har jeg begynt spare til, da det jo koster endel for selve protesen og s m man f den tilsendt fra USA.

Opp og nedturer

Jeg skrev i forrige innlegg at reiseutgiftene dekkes her i Sverige noe som i utgangspunktet stemmer sfremt man skal til et sted innen sitt egen ln (fylke).

Jeg ville forsikre meg om at det faktisk dekkes og hvordan man gr frem med slike ting og kontaktet konomiavdelingen ved Linkping. Fikk svar i dag at om jeg var fra stergtland skulle jeg kontakte konomiavdelingen der men om jeg var fra annet ln hadde jeg ikke rett p erstatning.. Dette var en liten nedtur da det kommer til koste endel reise til og fra Linkping hver gang. Forhpentligvis slipper jeg reise s ofte eller mange ganger!

 

Jeg kontaktet folkeregisteret i Norge for f endret mitt juridiske kjnn, noe man siden 2016 kan gjre uten bakgrunn av medisiner eller inngrep, og de sa at de skulle sende et skjema jeg skulle fylle ut og sende til dem. Jeg venter fremdeles p det skjemaet s jeg burde nok kontakte dem igjen for forsikre meg om at de faktisk har sendt det.

Jeg skulle ogs endre navnet mitt i registeret men siden jeg er bosatt i Sverige m jeg endre navnet mitt her frst og deretter sende inn dokumentasjon til Norge om at jeg har endret det her i Sverige.. S endring av juridisk kjnn m gjres frst i Norge men endring av navn m gjres frst i Sverige..Litt bakvendt system spr du meg, men det er snn det er. 

 

Det er endel som snakker om at jeg n skal bli en mann. Det mange kanskje ikke tenker s mye over er at jeg alltid faktisk har vrt en mann men har levd i en kvinnekropp. Jeg blir ingenting annet enn meg selv, men for andre er dette selvflgelig annerledes enn tidligere. For meg fles dette som en landing, endelig med bena godt plantet p jorda!

Tanker og flelser

Det som er nr man starter en stor endring i livet er at man aldri vet hva som skal skje, eller nr. Hvilke tanker og flelser som kommer til dukke opp og hvilke handlinger som kommer som flge av det. 

Plutselig dukker det opp muligheter man trodde man mtte la ligge p is en lang stund. Drmmer blir virkeliggjort og livet har mulighet til starte.

En slik transformasjon er ikke s enkel for den det gjelder eller for de rundt. Ta for eksempel endringen av navn. Karina til Markus. Noen sa til meg at endringen av kjnn har de ingen problemer med, men skulle kalle meg Markus blir rart, for dem kunne jeg likesgodt vre mannen Karina. Jeg forstr det veldig godt og skulle kalle en person noe annet enn du har kjent den som alltid er en stor omveltning. Men for min del er navnet Markus nrmere mitt hjerte allerede og jeg fler at for frste gang er det MEG folk snakker til nr de sier navnet mitt i motsetning til Karina som alltid har fltes distant.

Dette gjelder ogs endringen av pronomen fra hun/henne til han. Fra dame til mann. Fra skuespill til ekte... Jeg ser at folk virkelig prver men at de blir veldig usikre p hva de skal si eller gjre, spesielt nr de sier feil. Jeg har fortalt dem at det gr helt fint og at jeg vet det tar tid og skulle venne seg til, men sklart er jeg takknemlig for at de prver og blir veldig glad nr de sier rett. Jeg har troen p at det blir lettere nr jeg starter behandling og utseende blir mer maskulint.

31.05.2018

Jeg har ftt time ved Linkping Universitetsykehus 13 Juni og er utrolig spent p det! Det er kun en samtale med en psykolog, men hun er del av et team som skal avgjre veien videre for meg. For f behandling m jeg f diagnosen transsexuell og det er opp til helsevesenet bestemme..

Jeg har time kl 13 og siden det er et godt stykke unna m jeg ta toget kl 6.45 p morgenen. Reisen kommer til ta ca 5 timer med 3 tog hver vei. Heldigvis dekkes reiseutgifter her i Sverige, s jeg fr tilbake pengene det kostet i alle fall! Har svidt snakket med en i resepsjonen der inne og han var veldig imtekommende og vennlig s jeg gleder meg til komme inn og se om de er s pasientvennlig som frsteinntrykket virket som. I flge endel jeg har pratet med er Linkping en av Sveriges beste klinikker p dette feltet sammen med Anova i Stockholm s jeg er veldig glad og takknemlig for at jeg fikk plass der. Hper jeg fr fortsette der gjennom hele behandlingen ogs. Det som roer meg ned og gjr meg litt sikrere p at jeg skal f behandling er samtalen og sikkerheten til psykologen i Karlstad. Nr han var s sikker og overbevist m jo det bety at andre ogs helsepersonell kan vre det?

For frste gang i mitt liv tenker jeg over hva slags person jeg vil vre. Jeg har aldri klart tenke p det fr for jeg har ikke villet vre en dame men n som jeg fr vre den jeg er tenker jeg p hva slags mann jeg vil vre. Det er en eiendommelig fin flelse som gir meg mer trygghet ift. meg selv og at det var riktig avgjrelse pne for denne endringen i livet. En liten del av meg skulle nske det hadde skjedd tidligere, men jeg vet det skjedde akkurat nr det skulle. Og det er virkelig aldri for sent bli den du virkelig er!

Jeg er ogs p instagram:

Og p tumblr:

https://www.tumblr.com/blog/i-am-markus

 

 

Frste mte

I forrige innlegg nevnte jeg at jeg skulle ha mte med en overlege ved Karlstad sykehus, og angende mitt nevnte hp om f denne legen p min side m jeg si at jeg absolutt fler jeg fikk det! Mtet gikk kjempebra og legen var utrolig stttende og forsto virkelig min side og hva jeg trenger og har gtt igjennom. Jeg var ganske nervs fr jeg gikk inn og det ble ikke bedre av at jeg mtte en eldre herremann ute p venterommet som begynte prate med meg. Noe som i og for seg hadde vrt helt ok om han ikke plutselig hadde spurt: "Har du en pojkvnn?" Jeg svarte da at nei, men jeg er endel sammen med min snn og hans mor. Han kikket relativt granskende p meg og utbrt: "Men du r ju ingen pojke, du r jo en tjej!"   Jeg ble ganske satt ut og visste ikke helt hva jeg skulle si til han, for hvor mye forklarer man en person som er ganske godt oppi rene og i tillegg kanskje ikke er ved sine fulle fem... S jeg ble sittende og smile en liten stund, og plutselig skulle han inn til samtale (heldigvis) Jeg satt og ventet litt til p samtalen med min lege og s sto han der, smilende og avventende i dren. Jeg gikk mot han, tok han i hnden og gikk inn p kontoret hans. Vi satte oss ned og han spurte: "Er du nervs?" "Ja" sa jeg raskt. "Dette er ingenting vre nervs for. Dette er kun formaliteter og noe vi M gjre fr vi sender remiss til et utredningsteam. Hadde det vrt opp til meg hadde jeg bare sendt den remissen du sendte meg videre, for der str virkelig alt. En kjempebra remiss som resulterer i at jeg faktisk ikke har noen sprsml men kun oppflgende opplysninger om din generelle helse. Det er ingen tvil for meg at du trenger dette og din sak er ganske enkel i mine yne."  Dette ble jeg selvflgelig glad for hre da den remissen hadde blitt jobbet ganske lenge med for f frem hvor mye jeg trenger dette og hvor sikker jeg er p det. I tillegg at jeg har hatt disse tankene siden jeg var liten.

Det er bl.a. i slike situasjoner dysforien og trangen til kunne passere som den jeg fler meg virkelig gjr seg gjeldende. Trangen til ikke mtte forsvare meg eller fle meg som et hybridmenneske. Et uferdig produkt som andre bare kan kreve ting av uten tanke p hvordan jeg faktisk har det i visse situasjoner og med visse sprsml og blikk. Jeg har full forstelse for at andre kan ha problemer med forst dette nr man ikke har verken hatt problemstillingen selv eller hatt noen i nr omkrets som har gtt igjennom dette, og jeg svarer gjerne p sprsml om de er konstruktive og blir spurt av positiv nysgjerrighet eller omsorg for meg eller de rundt meg. En helt annen ting er nr noen kommer med ignorante kommentarer eller sprsml som ikke har noe for seg og ikke egentlig blir sagt for f noen svar. Som for eksempel nr folk ikke snakker med meg men heller de rundt meg og graver og spr. Denne prosessen blir kanskje vanskelig for de rundt meg frem til de forstr at det er positivt og at jeg faktisk begynner vre lykkelig og et bedre menneske og til de fr tid til venne seg til det. Dette er ikke noe noen som fler det samme som meg gjennomfrer for moro skyld. Det er en prosess man ikke velger selv og som man ikke har noe annet valg enn utfre en eller annen gang i livet. Jeg for min del tenker masse p de rundt meg og hvordan dette pvirker dem. Jeg tar s mye hensyn som mulig fler jeg, men det bunner alltid i at dette er MITT liv. Jeg M f leve det som det skal leves.

Jeg fr ikke forklart hvordan det er eksistere i feil kropp. hver dag titte ned og virkelig hate den du ser ut som. At det fles s fundamentalt feil med din oppbyggning at du faktisk tidligere har vurdert gjre alt for slippe unna.. Og nr da endelig lsningen kommer i form av en oppvkning fra undertegnede, s er det nesten utrolig. Jeg hadde kommet til et punkt hvor jeg ikke trodde det var noen utvei. At jeg bare mtte fortsette livet for andres skyld. Men for frste gang fler jeg at jeg LEVER ikke bare overlever. Jeg sier ikke at hele mitt liv har vrt flt, absolutt ikke! Jeg har hatt flotte mennesker rundt meg som har stttet meg nr jeg ikke har klart det selv. Det setter jeg veldig stor pris p!

Binderen min er ganske trang s jeg kan ikke bruke den hver dag. Jeg har astma og det er varmt s jeg fr ikke puste ordentlig i den. Om jeg bruker den for mange dager p rad kjenner jeg ogs at jeg fr vondt i ribbeina s jeg m begrense meg. Men dager som i dag hvor jeg kun kunne ha p meg en sportsBH og jeg skulle p butikken har jeg store problemer med vre der. Jeg kjenner at jeg trekker skuldrene fremover og holder armene i kors over brystet for skjule det jeg ikke vil at andre skal se. Igjen kommer ordet hybridmenneske inn. Jeg hater den flelsen. Det er noe liknende det jeg har flt storparten av livet men n er det ekstremt gjeldende. Noen dager er verre enn andre og i dag var virkelig en av dem. Jeg ser s utrolig frem til f fjernet brystene for da fler jeg at jeg endelig kan passere som den jeg er uten at noen kikker. Selvflgelig kommer testosteron til hjelpe p det ogs, absolutt, men de kroppsdelene alts...

Siste uken

Har vrt en innholdsrik og fin uke. Frst var det veldig koselig besk noen dager med god prat, masse latter og herlig samvr. Deretter bar turen med bten over til Sandefjord p sndag for feire guttungens 4 rs bursdag p mandag. Bursdagen gikk over all forventning og bursdagsbarnet var kjempefornyd og glad!

Jeg var ganske spent p hvordan det kom til vre og mte alle sammen da dette var frste gang jeg s noen av dem etter jeg hadde kommet ut. Jeg visste jo ikke hvordan alle kom til vre nr de faktisk s meg istedetfor nr de leste noe over nettet eller snakket p telefonen, men det virket som om alle tar dette veldig fint og ser at det faktisk er positivt. Alle er veldig stttende noe jeg fler meg utrolig heldig for!

Jeg ble spurt litt angende nr jeg frst flte at noe var galt ift. innvendig og utvendig kjnn og svaret p det er nr jeg var ca 6-7 r. Da spurte min mor hva jeg nsket meg til bursdagen og jeg svarte "guttetiss". Dette var noe jeg flte jeg manglet og i mitt barnlige sinn kunne jeg vel da nske meg det til bursdagen.     En annen ting jeg husker godt er at jeg som 10-11 ring var p campingplass men min familie. Det ret hadde jeg ftt klippe meg kort og jeg fikk de andre barna til tro at jeg var gutt. Det var en veldig frigjrende sommer!

Nr jeg var ca 17 r kom jeg frem til at jeg sikkert var lesbisk siden jeg likte jenter best, s etter det levde jeg som lesbisk. Men jeg har egentlig aldri flt meg hjemme i den kategorien og ting har fltes feil allikevel. For noen r siden var jeg inne p tanken at kanskje feilen var at jeg faktisk er en mann men har feil kropp, men da var ikke tiden moden for leve det ut. Derfor kom det frst n hvor jeg fler det er virkelig p tide og kanskje mye mer positivt enn det hadde vrt om jeg kom ut tidligere! N fler jeg meg som en mye bedre utgave av meg selv og jeg fr tilbakemelding om at dette faktisk stemmer. Jeg er mye mer oppmerksom, klarer vise mer omsorg og ansvar. Tidligere har jeg hatt mer enn nok med overleve, puste og holde meg samlet. Jeg har brukt alle krefter jeg har hatt p holde oppe masken og late som om alt er normalt nr absolutt ingenting har fltes normalt. For frste gang i mitt liv klarer jeg roe ned hodet litt, jeg klarer senke skuldrene mer og jeg klarer f med meg hva folk sier nr de snakker. Jeg klarer ting andre har tatt for gitt men som for meg har vrt uutholdelig vanskelig.

Jeg bruker binder hver dag. En binder er noe som presser brystene sammen s de blir flatere og man fr en mer mannlig brystkasse. Dette hjelper noe, men det er veldig trangt og varmt g i s jeg gleder meg til f tatt mastektomi for f fjernet brystene. Jeg hper jeg fr dette dekket av staten og at det ikke tar altfor lang tid f time til det. Min binder er veldig bra, kjpt fra Danae.info i Nederland og har bra pustende stoff. Men uansett er det et trangt plagg og man fr ikke pustet like bra som uten. Det er endog det beste av 2 onder da mine bryster er en virkelig stor dysfori for meg. En dysfori er et ubehag ved noe eller noe som gjr en ulykkelig. En kjnnsdysfori er ubehaget av sin egen kropp ift. hvordan man fler seg p innsiden. En annen dysfori jeg har er at jeg fler jeg ser for feminin ut, selv om jeg vet jeg ikke har noe hyperfeminint utseende, s jeg gleder meg veldig til starte p testosteron da dette resulterer i mer mannlig fremtoning (skjegg og hrvekst p kroppen, mindre hofter, mer muskler osv) Jeg gleder meg til fle at jeg passer mer inn i min livsrolle.

Jeg skal p en samtale med en psykiatrisk overlege ved Karlstad sykehus i morgen, 17 mai, hvor jeg skal snakke litt om dette og f han til sende en remiss for meg i tillegg til de jeg har sendt selv. Det er alltids fint ha en lege p sin side, s jeg hper jeg fr det.

 

Har kommet skikkelig ut

I dag har jeg virkelig tatt siste steget med komme ut til alle jeg kjenner. Jeg endret navn p facebook til Markus og linket bloggen min der s n er det ingen som ikke vet tror jeg.

Snnen min virker veldig glad og fornyd med at han har en pappa og han velger kalle meg det selv om jeg har forsikret han om at han kan kalle meg mamma om han vil det. Det viktigste for min del er at han ikke skal fle seg presset til noe og at han har kunnet ta ting i sitt eget tempo. Det var han som spurte frst nr jeg klippet hret om jeg skulle vre pappa. Jeg sa da at han godt kan kalle meg pappa om han vil det men at han ALLTID kan kalle meg mamma KAAAAINA som han har kalt meg siden han startet snakke. Han har etter det kalt meg begge deler men sier mer og mer pappa ettersom dagene gr.

Her i Sverige er det 7 mottak som er spesialiserte p transseksualisme, 6 av dem er for barn og voksne mens 1 er kun for unge under 18 r ettersom jeg har forsttt. Man kan sende en egenremiss som det heter, eller man kan f en lege eller psykolog til skrive en for seg. En remiss tilsvarer en henvisning i Norge. Jeg har sendt en egenremiss til mottaket i Linkping og til Alingss og venter p svar fra begge steder. Det er ganske lang k har jeg ftt beskjed om s det kan ta tid fr jeg fr en time, men jeg krysser fingrene for at det plutselig dukker opp en ledig time relativt raskt. Nr s prosessen er igang med samtaler og psykologer er det veldig individuelt hvordan lpet blir. Det kan ta lang tid eller kort avhengig av om personen det gjelder fler seg sikker, virker relativt stdig og er klar over hva hen gjr.

Om noen vil lese om systemet og litt rundt saker og ting her i sverige er dette en fin side: http://www.transformering.se/

 

08.05.2018

              Velkommen til min blogg!

For under en mned siden forandret bde mitt liv og livet til de rundt meg seg fullstendig. For min del var det aller mest positivt og spennende. En frigjring fra et fengsel jeg har flt meg fanget i hele livet.

Denne dagen startet som de fleste andre dager men den skulle raskt endres til en livsomveltende dag.. Nr jeg tittet ut av vinduet mitt hjemme s verden rundt meg fantastisk ut og vren var i full anmarsj, men inni meg var alt fullstendig kaos og jeg visste jeg ikke klarte mer. Jeg satte meg utenfor huset ved siden av et av mine nrmeste mennesker og begynte grte, noe jeg stort sett aldri gjr. Hun spurte fortvilet hva som var galt og at jeg MTTE fortelle henne det. Da forsto jeg at det ikke var noen vei tilbake lenger, ingen steg jeg kunne ta for komme meg inn i boksen hvor verden var kjent. Jeg visste der og da at n mtte det bre eller briste. At jeg ikke kunne leve videre i den kroppen jeg var fdt med.. Jeg tok et dypt pust som for nesten fysisk presse ordene ut til henne:  "Det blir vanskeligere og vanskeligere for meg leve som kvinne. Jeg klarer ikke det lenger"

Det var starten p min reise for bli meg selv. Endelig, i en alder av 36 r, med en snn p 4. Han er helt fantastisk og er den flotteste guttungen jeg vet om!

Jeg fortalte det til familie og venner for bare noen dager siden og alle har vrt utrolig stttende og flotte. Jeg fler meg umtelig heldig da jeg vet det er mange som sliter med sine familier som ikke forstr dette. Som ikke klarer se at den det gjelder aldri hadde noe valg angende hvem de faktisk er, kun valget om hvor lenge hen klarte holde det i sjakk. At de ikke har sett hvor vondt og vanskelig personen det gjelder har hatt det i sitt liv og hvor mye hen har mistet seg selv p veien. Jeg hper med dette at jeg kan hjelpe andre som fler det samme som meg p noen mte ved at de kan se at de ikke er alene.

Jeg er helt i starten av min transformasjon, ikke engang startet utredning, men jeg vet endelig hvem jeg er og hvem det er meningen jeg skal vre. Jeg har hele livet forsttt at noe har vrt galt. Har prvd alt for finne ut hva, men det er frst n jeg fler jeg har funnet roten til MEG!

I denne bloggen kommer jeg til skrive litt om endel ting. Men aller mest om transformasjonen jeg gr igjennom fysisk og psykisk, mine opplevelser, flelser, mter etc. i forhold til dette med vre transkjnnet i dagens samfunn og helsevesen. Jeg bor i Sverige s mine opplevelser kommer til vre mest basert her ift. helsevesenet. Jeg kommer ogs til skrive litt om dette vre en forelder i denne situasjonen.

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, laster opp et eget headerbilde og tilpasser designet slik at det passer til deg. Du kan ogs velge et helt annet design. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen