hits

Takknemlighet

Jeg vil fortelle litt om mitt personlige liv i dette innlegget. Min bosituasjon og hvem som er tilstede i hverdagen min.


For litt under et r siden fikk jeg kontakt med min sster Aina som jeg ikke hadde snakket med p over 13 r. Grunnen til det er komplisert og involverer kende bruk av reseptbelagte medisiner etter en dramatisk bilulykke som gjorde at hun knakk flere virvler i nakken. Hun har vrt den av vre ssken jeg har vokst mest opp sammen. Familien vr ble splittet nr jeg var liten og selv om vi alle 5 prvde ta vare p hverandre hadde mange nok med sitt eget p grunn av allerede opplevde situasjoner i livet.


Fra jeg var 3 r bodde jeg i fosterhjem hos mine fantastiske foreldre som gjorde alt de kunne for at jeg skulle fle meg trygg og ha kontakt med min biologiske familie. Aina var alltid velkommen i vrt hjem og dette resulterte i en kontakt mellom henne og meg som vi fremdeles har den dag i dag. Dette er jeg uendelig takknemlig for!


Fra jeg var ca 15 til jeg var 22 r hadde Aina og jeg daglig kontakt og bodde sammen store deler av tiden. Men nr pillene gjorde at jeg ikke kjente igjen personen inni min ssters kropp mtte jeg ta en avgjrselse om kutte kontakten. I alle r har jeg tenkt at hun er borte for meg og jeg har alltid savnet henne og flt at hun har vrt tilstede p en avstandsmessig mte. Nr vi da fikk kontakt igjen nr tiden var moden for det, hadde hun endelig funnet tilbake til seg selv. Piller var en sagablott og personen jeg ans som forsvunnet hadde kommet tilbake og var om mulig enda mer tilstede enn jeg husket henne. f henne tilbake i livet mitt kunne ikke kommet p et bedre tidspunkt!


For ca 4 mnd siden flyttet hun inn i huset sammen med meg og vi har bestemt oss for fortsette slik.
Hun er en av mine aller strste stttespillere og vi har i dag et fantastisk sskenforhold. Vi sttter hverandre nr det trengs, ler masse sammen, har et helt rlig, pent og varmt forhold som gjr at bde hun og jeg endelig fler oss hjemme og trygge i hverdagen.


Nr hverdagen er tung gir vi hverandre det rommet og den freden vi trenger for puste. Vi kan alltid f en klem eller en god prat om det trengs og ingen av oss dmmer den andre for noe som helst.


P mine verste dysfori-dager er hun veldig tilstede og forstr mye av hva jeg gr igjennom. Hun prver finne lsninger for at jeg skal f bli mer meg selv p s kort tid som mulig. Hun gir meg komplimenter nr jeg trenger det, og en spark bak nr det trengs ;)

Hun vet hvordan jeg tenker og hva jeg trenger uten at jeg trenger si et ord om noe som helst. Dette gjr at jeg fler meg veldig sett, akseptert og trygg p at jeg er elsket for den jeg er.


Hun er den som ser meg daglig og en av dem som gir meg mest styrke til fortsette reisen min mot mlet.

                                                                            

Hp i mrket

I posten i dag kom endelig det rette skjemaet for bekreftelse for endring av juridisk kjnn! Det fles veldig lettende, for det betyr at prosessen i alle fall gr fremover. Det kommer til ta kun 4-6 uker fr endringen er igjennom og jeg har flere holdepunkt n. Det hjelper veldig :D

Livet er en berg og dalbane som for de fleste, men jeg kjenner at med alt som foregr om dagen fler jeg meg ganske overveldet.

Enten skjer ingenting eller s skjer alt, det er vel slik det er for mange. Noen ganger i livet kommer virkelig alt p en gang og hele hverdagen endres parallelt med personlige og fundamentale endringer. P godt og vondt.

Fremtiden er usikker. Men med flotte, fantastiske mennesker og utsikter rundt meg fles den lys.

Oppi alt dette har jeg en hjerne som gr p hygir og analyserer og overtenker situasjoner, muligheter og personer. Det fles som om alt skal igjennom samme kvern igjen og igjen til det bare er usorterte fragmenter igjen. Dette er en del av det vre introvert og gjr at jeg forbereder meg p det verste, selv om det ofte er noe veldig positivt som blir utfallet.

                                                                                     

Nr jeg begynte denne transformasjonen var jeg redd ingen kunne vre glad i meg. At jeg var et slags utskudd som ingen kom til ville snakke med, vre nr, og i alle fall ikke ha et forhold til. Jeg tenkte p alle mulige scenarier nr det gjaldt de rundt meg, men i de fleste tilfeller viste det seg at det var positivt for andre at jeg kom ut og startet prosessen. De fleste i familien er stttende og det gjr meg glad og takknemlig.

Jeg har til og med mtt en herlig, flott kvinne som ikke bare aksepterer meg som jeg er, men som virkelig liker meg og som jeg liker veldig godt. Dette har pnet en dr jeg trodde var lukket og fr meg til bli sikrere p meg selv. Jeg ser at jeg har en stor verdi akkurat som jeg er.

S hpet for at ting kommer til g bra begynner feste seg igjen og spirer sakte men sikkert.

 

Alle dager er ikke like..

Og s har man disse dagene da, hvor alt krasjer. Hvor dysforien og alt kolliderer og hele verden imploderer. Hvor hele virkeligheten virker umulig og fremtiden ser usikker og fjern ut. Hvor ingenting skal til for f hele min eksistent til falle til jorden og f meg til stille sprsmlstegn ved absolutt alt. Mine relasjoner, min vei, mine valg.
Hvor alles kommentarer fr meg til fle meg liten, betydningsls og verdils.

Hvor flelsen av endelig f bli meg selv plutselig blir oppslukt av et usynlig monster som skyter ned og uskadeliggjr alt jeg har komme med p denne viktige veien mot selvoppfyllelse.
I denne perioden hadde jeg aldri trodd det kom til vre s viktig med full sttte av de rundt meg. Jeg flte meg sterk nok til klare dette helt selv uten ytre pvirkning, men det viser seg at dette er viktigere enn jeg var klar over.
Mye viktigere.

Flelsen av at de rundt meg velger holde seg til mitt tidligere navn og mitt tidligere pronomen, er vanskeligere enn jeg hadde sett for meg. At folk har problemer med omstilling kan jeg forst, men de som faktisk velger bruke mitt tidligere pronomen og mitt tidligere navn istedetfor det jeg virkelig trenger at de gjr, gjr meg vondt og usikker.
Ikke usikker p meg selv og hvem jeg er, men usikker p andres respekt og interesse for mitt velbefinnende.

Eksperiment for strre forstelse

Prv en dag skulle bli oppfattet som ditt motsatte kjnn av alle rundt deg. Om du er kvinne skal du oppfattes som mann og vice versa. Legg da merke til hvor mye du blir klar over ved deg selv og mten andre ser p deg p.

Du kommer til legge merke til dine egne fakter, mten du prater p, stemmeleie, gangen, hvordan klrne sitter p kroppen, om formene syntes/om du ikke har nok former. Du kommer til vre var p utrolig mye ved deg selv til enhver tid. I tillegg ser du etter andres reaksjon og leter etter godkjennelse og aksept for din egen fremtoning.

For meg er hver eneste dag slik selv om jeg alltid har hatt relativt maskuline fakter. Hver dag jeg skal mte nye mennesker, nye instanser. Betale i kassa p butikken, hente pakker p posten. Nr det kreves at jeg forholder meg til andre mennesker blir jeg veldig selvbevisst og til tider engstelig. For meg mtte ta med i betraktning at jeg har feil kropp, feil kjnn og feil navn er energikrevende. Dette prver jeg gjre noe med bde rent personlig og juridisk.

Jeg skte for en stund siden om endring av juridisk kjnn og fikk bekreftelse p at den sknaden var mottatt. I samme brev skulle det ligge et skjema som het Bekreftelse p endring av juridisk kjnn som tydeligvis m sendes inn for sikkerhets skyld. Det fulgte ikke med i konvolutten. Jeg kontaktet dem og fikk beskjed om at de skulle sende det p nytt. Jeg fikk da igjen det samme skjemaet jeg allerede hadde fylt ut og sendt inn.

N venter jeg fremdeles p det rette skjemaet fra folkeregisteret, og deretter m det sendes inn. S blir det vente p svar. Nr det har gtt i orden kan jeg ske om nytt pass, nytt frerkort og alt som skal gjres p nytt.

Ting tar tid og det m jeg akseptere, men forhpentligvis sendes riktig skjema neste gang i alle fall.

Ventetid

Noe av det vanskeligste for min del i denne prosessen er uvissheten og ventetiden.

Jeg hadde min frste, og frem til n eneste, samtale med de jeg skal snakke med den 17 mai og etter det har jeg ikke hrt noe fra dem. Jeg har kontaktet dem sporadisk igjennom sommeren for f en viss formening om tidsperspektiv, og de fortalte meg at det s ut til at jeg fr en ny time i midten av september. Jeg ringte dem igjen i gr for hre og fikk da (endelig) beskjed om at jeg er satt opp til samtale med lege den 29 oktober. Det har da gtt nrmere 5,5 mnd siden siste kontakt med utredningsteamet. Selv om det er et stykke frem i tid er det lettende for da har jeg noe forholde meg til. .

Det g og vente p f utredning og behandling trer p meg mer enn jeg trodde det kom til gjre. Uvissheten om nr jeg kan forvente at noe skjer, eller om det noengang skjer, er vanskelig forholde seg til og jeg kjenner mer og mer p det.

Jeg krysser fingrene for at ting gr raskere fra n av og for at jeg skal kunne f komme igang med f korrigert det ytre s det stemmer overens med mitt indre.

Dysfori

Dysfori er en flelse det er veldig vanskelig forklare og den er forskjellig for alle. 

For min del er det gjerne slik;

Det fles som om jeg vibrerer inni kroppen min. Som om jeg har klaustrofobi og ikke kommer meg vekk.
Som om jeg kunne gjort absolutt hva som helst for endre p det og fjernet problemet.
Som om jeg ikke fr puste og at hjertet slr kun av gammel vane.
Som om jeg drukner i min egen eksistens og ingenting hjelper.
Jeg ser nedover meg selv og fler fortvilelse fordi det ikke stemmer i det hele tatt..
Som om jeg er en sommerfugl som egentlig er ferdig som larve men at kokongen nekter gi etter uansett hvor mye jeg presser p.
Som sitte i et fengsel uten vinduer. Utenom det ene som kun gr nedover meg selv og en konfrontasjon mellom innsiden og utsiden er uungelig, igjen og igjen..

Det er som svidt overleve p de verste dagene. 

Noen mener at det vre transkjnnet er et valg. At man velger at man vil vre mann eller vil vre kvinne. De aner ingenting om disse dagene eller flelsene.       De aner ikke hvordan det er vre fdt i en kropp som ikke fles rett. At man ikke har et valg og at endringen ikke blir gjort fordi man vil noe, men at den blir gjennomgtt fordi man trenger at utsiden stemmer overens med det man fler man allerede er.

 

 

Tips for fle seg bedre fr man eventuelt starter p hormoner

I gr skrev jeg om binder og teip. Begge deler er hjelpemidler for bde fremst som og fle seg mer som seg selv. Jeg vil i dette innlegget skrive om hva annet man kan gjre for fle seg bedre i hverdagen. Eller som i alle fall har hjulpet meg betraktelig. Dette er kun tips og alle gjr sklart akkurat som det fles er rett for dem, men jeg nsker i alle fall komme med ting som for min del har hjulpet p min dysfori og mulighet for bli ansett som mann i hverdagen.

Kjp nye klr. Klr som passer til den du fler du er og som gjr at du fler deg mer komfortabel. Kjp gjerne litt store t-skjorter og gensere. Det dekker endel av formene du har (om du har noen).

Klipp hret. En mer maskulin frisyre hjelper, bde p hvordan du ser deg selv og hvordan andre oppfatter deg.

Kjp en binder eller KT-teip. Jeg kjpte min p http://www.trans-missie.com/en/ men det er flere steder f tak i dem p.

Bare vr s snill, ikke kjp p ebay.com eller andre slike steder. Selv om de er billigere kan de vre veldig skadelige bruke. De er ofte ikke tyelige nok og kan i verste fall resultere i knekte ribben og alvorlige skader. IKKE bruk sportsbandager, vanlig sportsteip eller gaffateip for den saks skyld. Jeg har lest om folk som har brukt det og selv om jeg forstr godt hvorfor noen gjr det p grunn av dysfori, er det direkte farlig. Absolutt ikke nok elastisitet og du kan delegge kroppen din. Ribben, lunger og rygg. Om du ikke har rd eller mulighet til kjpe en binder er en annen mulighet bruke 2 sportsBHer utenp hverandre. Det er ikke ideelt, men det hjelper i alle fall litt.

KT-teip fr man kjpt p endel forskjellige steder. Jeg kjpte min her: http://www.wiggle.se/kt-tape/?sr=kt%20tape

Jeg anbefaler, som skrevet i innlegget i gr, investere i Extreme typen. Mye bedre kvalitet p limet (adhesive). Den gir i alle fall meg samme, om ikke bedre, effekt enn binderen. Den fles generelt mye bedre enn den vanlige typen.

La hret p leggene og under armene gro. Det er merkelig hvordan slike sm ting spiller noen rolle, men for min del har det absolutt gjort det.

La yenbrynene gro til en mer maskulin form. Dette hjelper for uttrykket og helheten i ansiktet ditt.

Neste tips omhandler noe ganske personlig, men jeg fler det er viktig f med. Advarsel: Linkene er til sider som viser bilde av penisproteser, s om du ikke vil se dette burde du ikke trykke deg inn p dem.

Om du har rd, kjp en packer. Dette er et hjelpemiddel som selges veldig mange steder. De kan fs i alle mulige former og til forskjellig bruk, alt ettersom hva du nsker med den. Her er et utvalg: http://www.trans-missie.com/en/female-male/prosthesis/ Jeg kjpte frst Mister Limpy Packer, og den er helt ok til kun fylle ut buksen men siden jeg nsket noe annet av min packer, kjpte jeg istedet en fra dette nettstedet: https://peecockproducts.com/ 

Om du ikke har rd eller mulighet til dette er det fullt mulig lage sin egen bare for at det skal se ut som om du har noe der nede. Jeg har aldri prvd s jeg kan ikke si s masse om det, men youtube.com har endel bra videoer om det.

 

Binder vs. teip

Jeg har lenge gtt med binder og har tidligere forklart endel om hva det er og hva det innebrer. Jeg har nylig prvd teip istedet og skal fortelle litt om det, hva det er og erfaringer med det.

Jeg har kjpt noe som heter KT-teip og det er egentlig en sportsteip man bruker ved skader og forebygging av dette i idrett. Les mer her: http://www.norgesplaster.no/toppbanner-artikler/kinesiologitape/

For min del bruker jeg den for samme resultat som en binder, ergo teipe brystene s de blir flatere.

Jeg prvde frst den vanlige typen:                                                                                                                                                                https://gemmas.se/shop/kinesiologitejp-875p.html?gclid=EAIaIQobChMIq_eI8fCr3QIVGuJ3Ch0dKAldEAQYASABEgJ3RPD_BwE                                                                                               Men den hadde ikke effekten jeg var ute etter. Den satt drlig, og var for tynn syntes jeg. Dette resulterte i at jeg ikke ble s flat som jeg nsket og jeg var lite fornyd. Den tlte svidt en dusj fr den begynte lsne og jeg tok den av.

Deretter prvde jeg typen Extreme: http://www.wiggle.se/kt-tape-consumer-synthetic-extreme-kinesiotejp-10-tum-fardigklippt-1

Denne derimot sitter utrolig godt. Jeg fr et bedre resultat enn med binder til og med fler jeg, og jeg er veldig fornyd med den! Den skal visstnok kunne sitte p i opptil 7 dager. Det gjenstr og se, for jeg tok den frst p i dag.

Her kommer et bilde av hvordan den sitter:

De store forskjellene er at jeg kan puste fritt, at den flater ut mer enn binderen gjr og at jeg kan bare ta p meg klr uten tenke p s masse frst.

Det er endel videoer p youtube.com angende KT-teip og ogs noe annet som er utviklet spesielt av og for transmenn som heter transtape: https://transtape.life/  I noen av disse videoene snakker de om teiping av bryster i forskjellig strrelse. Nr jeg s de videoene fikk jeg inntrykket av at det fungerte drlig teipe strre bryster, noe som forsvidt kan stemme om man har enda strre enn meg. Men jeg valgte prve i alle fall og angrer ikke et sekund p det!

Opplevelse av min virkelighet

Opp igjennom har andre fortalt meg hvordan jeg er, og jeg har mttet stole p at det de sier stemmer. Dette har blitt et resultat av at jeg ikke har kjent meg selv og dermed har mttet stole p andres definisjon av meg. Andres opplevelse av hvordan jeg fremstr.

Karina var et produkt av formen jeg har og er fdt med. Og personen jeg mtte leve som var ukomfortabel og usikker p seg selv og sine omgivelser. Jeg forstr mer og mer hva denne selvrealiseringen jeg n gjennomgr har, og fortsetter gjre, for meg. Jeg fler at jeg str tryggere i meg selv enn noen gang. Fler en indre ro i forhold til hvem jeg er og hva jeg nsker oppn.

Andres mening om meg blir mindre og mindre viktig og jeg fler meg sterkere, bedre og ikke som et definert produkt lenger.

Jeg har aldri hatt noen problemer med vre rlig nr det gjelder andre, til noens glede og andres store forargelse ;) Men om meg selv har jeg aldri klart det samme. Jeg har tviholdt p en rolle og et skalkesjul jeg har flt jeg har mttet leve i og under. Jeg har vrt livredd for pne pandoras eske fr tiden var moden og dermed har jeg ikke turt g i dybden av meg selv.

N derimot kan jeg vise bde meg selv og andre hvem jeg er. Jeg er ikke redd lenger, og det er en utrolig frigjrende flelse.

 

Sykehuset igjen

Siste par ukene har vrt ganske lange. Og det endte med litt sykehusbesk og utredelse i gr, lrdag. Jeg gjorde meg endel tanker og fikk endel flelser i den sammenhengen som jeg tenkte jeg skulle dele.

Jeg kom til akutten og brukte selvflgelig navnet Karina og pronomen Hun. Min sster var med og satt hos meg hele dagen, noe som gjorde det MYE enklere og bedre vre der. De tok masse prver og fant til slutt ut hva som var problemet. Det er forsvidt uvesentlig i denne sammenhengen, men det viste seg vre relativt ufarlig heldigvis.

 

Det jeg vil dele er flelsen av bli tvunget inn i den personen jeg pleide vre. Den jenta som ikke hrer hjemme i meg og som for min del ikke eksisterer lenger annet enn som et minne fra fortiden. Den flelsen av hvordan jeg har hadde det hele livet og ikke minst som jeg har vrt fri fra i flere mneder. 

Opplevelsen av at Markus har ftt komme ut i livet og har endelig brutt seg fri fra tankesett og forventninger men plutselig blir tilintetgjort og gjemt bort igjen pga. et navn og et kjnn som for min del er ddt. 

Sykepleieren spurte om jeg kunne vre gravid og jeg begynte le. Av flere grunner egentlig: 

Jeg anser meg som en heterofil mann, men har ikke forplantningsorganet som skal til for gjre andre gravide.

Jeg ble klassifisert som en kvinne, og en lesbisk kvinne i s mte.

Flelsen av at bde jeg og min sster vet veldig godt hvem jeg er men plutselig ble jeg presset inn i en form jeg aldri har flt meg verken hel eller fri i. 

S jeg svarte at: Jeg tror ikke jeg er gravid, for i s fall har damene jeg har vrt med utrolig sterke svmmere..

Sykepleieren lo godt og sa at ok, da trengte de kanskje ikke en gravidtest..

 

Det dukker opp tanker som faktisk ikke har sltt meg fr. En ting er bli feilkjnnet n frem til jeg fr endret juridisk kjnn og navn. Men hva med resten av veien? Hva med nr det juridiske er i orden men jeg ikke har ftt mastektomi enda? 

Hva med nr jeg har ftt mastektomi og skal til gynekolog? 

Jeg m faktisk alltid forklare for alt av leger og alt og hpe at de er pne og fordomsfrie.

Sklart er det bare slik, men det er tanker jeg ikke har hatt frem til n s det er mye ta inn for meg..

 

Fremdeles ved veldig godt mot da, og ble glad nr jeg kunne dra hjem og hre Mitt navn og snnen som sier Pappan. 

Livet er fint, for endelig kan jeg takle det. 

 

Come what may!