hits

08.06.2018

Noen har spurt meg litt om når jeg fant ut at jeg egentlig var mann. Dette er veldig vanskelig å svare på da det ikke har vært ett spesifikt tidspunkt hvor det på en måte har gått opp ett lys, men heller en sakte oppklaring gjennom mangfoldige hendelser som jeg ikke la merke til når det skjedde. Nå i ettertid forstår jeg mye mer av hvorfor jeg har vært som jeg har vært og tenkt og følt som jeg har gjort. Jeg har til tider vært hyperfeminin hvor jeg har gått i korte skjørt og trange topper, med sminke, smykker og høye hæler. I de periodene har jeg på en måte overkompensert for det jeg har følt på innsiden og for å overbevise både meg selv og andre at alt stemmer og alt er fint! Folk som kjenner meg godt har i ettertid fortalt meg at de i de periodene har følt at jeg har prøvd litt for hardt, noe som absolutt stemmer. Andre har sagt at de har tenkt at jeg kanskje er både og, både mann og dame, en såklart ikkebinær person. Noe som selvfølgelig også kunne ha stemt men som for meg ikke gjør det. Andre igjen har sagt at etter jeg kom ut som mann var det som om noe plutselig bare stemte. Som om puslespillet falt på plass og at de ser at jeg nå er mye gladere og roligere enn de noensinne har sett meg. Dette er virkelig noe jeg også føler, en mye større og mer fundamental ro som aldri tidligere har eksistert for meg.

Jeg har lagt merke til at folk rundt meg retter på seg selv når de sier feil navn eller pronomen. Da har jeg sagt til dem at de ikke trenger å rette på seg selv og for min del stemmer dette men en ting jeg faktisk ikke har tenkt på er noe noen sa til neg her om dagen; Om jeg skal kalle deg Markus og du er en han, må jeg rette på meg selv for å faktisk klare å venne meg til det. Det er jo helt sant og et (for meg) nytt aspekt i denne transform

 

Jeg vil skrive litt om en veldig personlig ting som kanskje ikke alle har lyst til å lese om. For de av dere som er veldig nær meg og som ikke vil lese om mine tanker og følelser rundt penis, både mangelen på den og mulighetene som finnes, burde dere stoppe lesingen her for dette er siste tema for dagens innlegg.

Jeg har nevnt i et tidligere innlegg at jeg som 6-7 åring ønsket meg en guttetiss til bursdagen. Jeg forstår nå veldig godt hvorfor og savnet etter det er fremdeles tilstede. Det føles som om noe mangler der nede og jeg skulle virkelig ønske jeg var født med en siden det tilhører kjønnet jeg føler jeg er. Men siden det nå engang er slik at jeg ikke har en fra naturens side er jeg veldig glad for at det i dag finnes veldig flotte proteser man kan kjøpe da jeg ikke har tenkt å operere det området av kroppen. Dette er mye pga. muligheten for komplikasjoner og at det ikke er min største dysfori. I alle fall ikke siden det som sagt er så mange flotte proteser å få tak i! Butikken jeg har bestemt meg for å kjøpe fra er denne:         

ADVARSEL: Bilde av veldig naturtro penisproteser!!!!  http://www.reelmagik.com/ftm-store-directory/ftm-index-page.html

Grunnen til at jeg har valgt den produsenten er at de har de mest gjennomførte protesene jeg har sett. Dette er noe jeg kommer til å bruke stort sett hele tiden og derfor velger jeg heller å legge mer penger i det enn å kjøpe noe billigere bare for å kjøpe noe. Jeg vil også ha en i normal størrelse og den produsenten har mange forskjellige størrelser og utgaver mens endel andre butikker har ofte for store til å kunne gå med til daglig. Så dette har jeg begynt å spare til, da det jo koster endel for selve protesen og så må man få den tilsendt fra USA.

 

#ftm #transperson #transgender #trans #transformasjon

2 kommentarer

Dette må være utrolig vanskelig å gå igjennom

deveny: Det et klart det er oppturer og nedturer og det beste hadde selvfølgelig vært å være fornøyd i kroppen jeg ble født med. En annen side av saken er at jeg er veldig glad og takknemlig for å få bli den jeg er nå i alle fall!

Skriv en ny kommentar